Hvorfor fortsetter man..?

Hvorfor fortsetter man gang på gang og utsette seg for nedtur etter nedtur? Jeg gleda meg kjempemye til oppsittet på Andora på Drammen. For første gang hadde jeg en god hest å ri, og hadde veldig håp om en trippelplass.
Men jeg kjente med engang startet gikk at det ikke ville gå. Andora gikk å kjente på noe og rulla i aksjonen, på vei framover så feilet hun. Feilet på nytt igjen i den siste svingen...

Er jo sånn denne sporten er, men pleier jo å komme en opptur nå og da som løfter opp. Eller?

Siste oppturen min var 28.april i år med K.L.M. Super Nova. Da fikk vi teten direkte, ble pressa hardt på runden igjen, og fikk 2.plass. Det er mitt største øyeblikk i montésporten sålangt. Iverhfall der jeg selv har vært rytter. Største øyeblikket var når passhesten min Indy Bow vant Åby stora montépris med 100tusen i førstepremie.
Men det er jo noe man bare kan drømme om å oppleve igjen.

Jeg vet ikke når jeg har noe oppsitt igjen, jeg ringer ved innmeldinger som jeg alltid har gjordt. Det var ikke ett eneste løp i hele oktober som er skrivd ut for oss som ikke har ridd så mye. Veldig synd, for er løp som det som gir oss muligheten til å ri litt bedre hester også.

Men får fortsette og håpe, kanskje jeg kan være heldig og få ett oppsitt i oktober.